Logg InnBrukernavnPassord
Logg meg på automatisk hver gang    
Bli Medlem
Bli Medlem
Sjekk private meldinger
Sjekk private meldinger
Fjordhest.net Forum Hovedsiden » Dressurridning

Start Nytt Tema   Svar på Tema
Dressur- Hjelpemiddler Gå til side Forrige  1, 2, 3, 4, 5
Vis Forrige Tema :: Vis Neste Tema  
Av Innlegg
ChristinPoik



Ble Medlem: 18 Des 2007
Innlegg: 662
Bosted: Østfold

InnleggSkrevet: Torsdag 21 Januar 2010 - 16:06    Tittel: Svar med Sitat

Kjellfrid skrev:

OT: (...)

Av og til har eg ynskt meg tilbake til då det berre var å klaske på ein sal og ri avgarde på tur utan at ein tenkte på verken saltilpassing, skoing, bitt, rideform, men berre kosa seg i lag med hesten. Så det er viktig å ikkje overfokusere på alt ein kan gjere feil, men prøve å rette opp i det viktigaste.


Det er som du sier, at det enkle er ofte ikke det beste...

Hvorfor skal man miste ridegleden fordi man fokuserer på å gjøre det som er riktig, og kanskje best for hesten? Skal vår rideglede komme foran hestens ve og vel? Det er synd om folk mister ridegeden fordi de fokuserer på det som de gjør feil, men nå er det nå en gang slik at om man ønsker å utvikle seg, så må man faktisk se hva man gjør feil for å fokusere på hvordan man kan gjøre det riktig. Hvis man ikke ønsker være med i slike debatter, som definerer begreper, og plukker ridningen fra hverandre, så kan man faktisk bestemme selv å ikke være med...

Jeg, personlig, får mer rideglede for hver dag, fordi den øker med kunnskapen, som fører til at jeg føler jeg får til ting bedre og bedre. Jeg har prøvd det meste for å få rideglede/ følelsen av å oppnå noe og ri bra, og det inkluderer hjelpetøyler, håndridning, sporebruk, muskelridning (mye kraft, bærehesten rundt)... Alt i beste mening, men den dagen jeg innså hvor mange feil jeg gjorde, og nå som jeg ser hvor nye jeg har utviklet meg fordi jeg bestemte meg for å gå dypere i materien, så er ridning gøyere enn noen gang! Det har gitt meg rideglede, selv om noen dager føles håpløse (det gjorde de før ogsåWink).

Min forklaring på det, er en hest som ikke tålte ridningen den ble utsatt for, pga en ryggskade. Han "kollapset" hver annen mnd... Jeg vil at han skal vare, og bestemte meg med det for å virkelig forstå hvorfor jeg gjør slm jeg gjør, og hva det gjør med hesten.

Veldig OT, men likevel relevant! Kunne nok blitt en egen tråd. Men uansett, mine tanker rundt bruk av hjelpemidler, er et resultat av at jeg er dypt interessert i ridning som kunstform, og ønsker å utøve den som det. Om andre velger å gjøre ting annerledes, og det fungerer for dem, så skal jeg ikke nekte dem det. Men debattere rundt dette kan vi likevel, med respekt for andres oppfatning og holdning.

Alt var "enklere" før, men ridegleden er langt større nå. For min del Smile
_________________
~~~~~~SuuuperGuul er SuuuperKuul~~~~~~
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside MSN Messenger
Maria og Kompisen



Ble Medlem: 24 Jun 2007
Innlegg: 294
Bosted: Fjærland

InnleggSkrevet: Torsdag 21 Januar 2010 - 19:15    Tittel: Svar med Sitat

Ang til tøylen og i ettergift. Dette er vel to forskjellige begreper. At hesten er "til tøylen" blir vel krevd allerede fra lett C nivå. Da skal hesten akseptere bittet, vere stabil i formen, MEN trenger ikke å gå i holdning og vere i ettergift.Det er "det samme" hvordan hesten holder hode, så lenge den holder det stabilt der den er. Det er vel først når den går til tøylen og i ettergift at man begynner å snakke om at hesten skal gå med hode litt forran loddplan, med bøy i nakken og ordentlig bæring?

Mener å ha lest dette en eller annen plass, men kunne ikke finne det akkurat i farten. Rett meg gjerne viss jeg er helt på bærtur.

Ellers ser jeg mye på hestens halsmuskaltur for å avgjøre om den er "ærlig" til tøylen og i ettergift. Musklaturen i underhalsen skal ikke være aktiv og man ser at hesten får en "pølsemuskel" i øvre del av halsen, samt musklene rett framfor manken vil synes som en trekant. Da bruker hesten de rette musklene. Det er i alle fall slik jeg er blitt fortalt.
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding MSN Messenger
Kjellfrid



Ble Medlem: 06 Mar 2006
Innlegg: 1194
Bosted: Skilbrei

InnleggSkrevet: Torsdag 21 Januar 2010 - 19:42    Tittel: Svar med Sitat

Vidare OT:
ChristinPoik: Vi er heilt einige Smile Eg vil berre sei at for dei som får heilt hetta av alle dei gode råda og ikkje greier å plukke ut kva som er viktig å fokusere på og kva som er best for deg som person så er det viktig å ikkje sose seg ned i ei hengemyr om at "eg skulle gjort det slik for det seier den og eg må ha det slik for det seier den".

Det er litt som diskusjonane på kva som er den ultimate stall for deg og hestane, Eg veit utmerka godt korleis eg VILLE hatt det, men det er likevel eit stykke fram til det både økonomisk, tidsmessig og arealmessig. Ergo må eg slå meg til ro med at den løysinga eg har no fungerar fint både for meg og hestane.

Hestens ve og vel må vere langt oppe på prioriteringslista, det reknar eg med alle er einige om Smile

Sånn då kan vi gå tilbake til hjelpetøylar m.m. Eg er forøvrig einig med InaMGj m.fl. her.
_________________
*Alt ordnar seg for kjekke merrar*
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
ChristinPoik



Ble Medlem: 18 Des 2007
Innlegg: 662
Bosted: Østfold

InnleggSkrevet: Fredag 22 Januar 2010 - 0:24    Tittel: Svar med Sitat

Maria og Kompisen skrev:
Ang til tøylen og i ettergift. Dette er vel to forskjellige begreper. At hesten er "til tøylen" blir vel krevd allerede fra lett C nivå. Da skal hesten akseptere bittet, vere stabil i formen, MEN trenger ikke å gå i holdning og vere i ettergift.Det er "det samme" hvordan hesten holder hode, så lenge den holder det stabilt der den er. Det er vel først når den går til tøylen og i ettergift at man begynner å snakke om at hesten skal gå med hode litt forran loddplan, med bøy i nakken og ordentlig bæring?

Mener å ha lest dette en eller annen plass, men kunne ikke finne det akkurat i farten. Rett meg gjerne viss jeg er helt på bærtur.

Ellers ser jeg mye på hestens halsmuskaltur for å avgjøre om den er "ærlig" til tøylen og i ettergift. Musklaturen i underhalsen skal ikke være aktiv og man ser at hesten får en "pølsemuskel" i øvre del av halsen, samt musklene rett framfor manken vil synes som en trekant. Da bruker hesten de rette musklene. Det er i alle fall slik jeg er blitt fortalt.


Jepp... Å gå til/på tøylen betyr at hesten går frem til bittet7hånden, og at man ikke drar den tilbake. Om man fører hånden frem, vil hesten lenge formen. Da har man en hest til tøylen, og den følger hånden. En hest kan være til tøylen både når den går lang og lav, i "LC-form", i "sprang-form" og i høyeste dressurform. På sprangbanen skal jo hesten se hinderne, men man ønsker jo fremdeles at hesten skal gå frem til hånden, slik at man ikke sitter og drar den i munnen.

Formen bestemmes av ettergiften i nakken, og at den er på bakparten med følgende hvelvingen av ryggen. Uansett grad av samling skal hestens neserygg alltid være foran loddplanet, og punktet mellom ørene høyeste punkt (dette gjelder selvfølgelig ikke "lang og lav").
_________________
~~~~~~SuuuperGuul er SuuuperKuul~~~~~~
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside MSN Messenger
Maria og Kompisen



Ble Medlem: 24 Jun 2007
Innlegg: 294
Bosted: Fjærland

InnleggSkrevet: Fredag 22 Januar 2010 - 7:06    Tittel: Svar med Sitat

Det er slik jeg ser det for meg, men jeg må innrømme at jeg blander disse begrepene i daglig bruk. Eller dvs at jeg bruker "gå til tøylen" el. om hester som også går med ettergift og i holdning.
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding MSN Messenger
kae



Ble Medlem: 02 Mar 2006
Innlegg: 244
Bosted: Oslo

InnleggSkrevet: Fredag 22 Januar 2010 - 10:35    Tittel: Svar med Sitat

Nå gjør jeg meg sikkert upopulær her, men jeg har faktisk sluttet å bruke begrepet på/til tøylen. Nettopp fordi jeg syns det er lite betegnende for hva vi ønsker av hesten og hvordan vi kan oppnå dette. Jeg bruker istede ordet fremadbydning. Fremadbydningen skal komme fra hestens bakbein, og dersom hesten er i ettergift (som den kan være uavhengig av grad av bæring/samling) går bydningen gjennom hestens kropp og fram til nakken, som dermed fører til bydning til rytters hånd. Jeg føler også at begrepet "ha hesten på tøylen" vil si at noen av hestens vekt faktisk skal hvile på bittet/i rytters hender, hvilket det ikke skal.

Dette er noe jeg har tenkt/fundert/diskutert og lest mye om da jeg har slitt med en hest som har manglet fremadbydning til hånden. Han har faktisk selv valgt å gå i hyperfleksjonsform hvor han slipper ryggen helt, krummer nakken med mulen inn mot bogen og mesteparten av energien går til bevegleser oppover, ikke framover. Jeg kunne gi han frie tøyler og hesten gikk likevel og krummet nakken og nektet å lenge seg, dvs han kunne faktisk ikke vise fritt skritt som i øvelsen til LC programmet. Men "alle" kommenterte at vi var så heldig som hadde en hest som gikk til tøylen bare vi satte oss opp på ryggen hans.

Jeg har brukt fryktelig mye tid og krefter på å få hesten til å kunne lenge seg, by ærlig fram og ikke krølle seg bak bittet. Uten å ha dette på plass har det ikke vært aktuelt å bevege seg videre i utdanningsskalaen. Løsninger som har vært prøvd er longsjering med innspenning, sparke han hardt i magen (ja,faktisk), 10 cm korte tøyler (selv om hesten ikke er muskulert nok til å gå i så stor grad av samling), diverse øvelser som versae/kontragallopp som skal virke løsgjørende, pisk og sporer. Alt gjennom veiledning fra ulike instrutkører. Det har tidvis ikke sett spesielt pent ut, og jeg har vært ulykkelig og frustrert fordi jeg ikke trives med å ri hesten min slik.

Løsningen: Longsjering med grime/leietau inspirert av disse treningsvideoene:

http://epona.tv/uk/ground_work/

Masse ros når han lenger og slipper ned hode/nakke (noe alle hester vil gjøre til slutt når de blir sliten nok). Jeg ber han til enhver tid om å balansere seg/bære seg ved hjelp av korrigering av plassering av bog/bakpart om de er på avveie.

Etter et par måneder med denne longsjeringa var det på tide å sette seg opp på hesteryggen igjen. Vi fikk instruktøren vår på besøk og jeg hadde sagt at jeg ville ha hele timen i skritt med fokus på å få hesten til å lenge/korte seg ved å følge tøylene slik at jeg kan bestemme rammen han skulle gå i til enhver tid. Jeg satte meg opp og kjente en hest i balanse og bæring fra første steg. Han kunne lenge/korte seg ved at jeg regulerte lengden på tøylene og han var i bæring hele tiden. Den time kunne vi derfor konsentrere oss om bogplassering i små volter, tøyletak og versader.

Etterhvert, når jeg begynner ridinga igjen for alvor, har jeg planer om å legge inn en kommando (f.eks løfte hånden litt opp) som får hesten til å slippe seg ned til hånden. Han er nemlig veldig kjapp til å gå bak hånden når noe er skummelt, så da trenger han en påminnelse om hvor han skal være Very Happy Det er instruktøren min som har tipset om at dette kan være en god løsning. Gleder meg til å prøve det etterhvert.
_________________
Hilsen Karoline


Min blogg på hest.no
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Maria og Kompisen



Ble Medlem: 24 Jun 2007
Innlegg: 294
Bosted: Fjærland

InnleggSkrevet: Fredag 22 Januar 2010 - 12:07    Tittel: Svar med Sitat

Jeg er ikke helt enig. Det er nettopp i slike tilfelled som du beskriver jeg syns "til tøylen" er fint å bruke. Nettopp fordi den ikke skal slippe opp og krølle seg bak, heller ikke gå i mot, men gå til hånden/tøylen i en jevn kontakt uten å motarbeide eller unndra seg.
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding MSN Messenger
ChristinPoik



Ble Medlem: 18 Des 2007
Innlegg: 662
Bosted: Østfold

InnleggSkrevet: Lørdag 23 Januar 2010 - 1:31    Tittel: Svar med Sitat

kae skrev:

Nå gjør jeg meg sikkert upopulær her, men jeg har faktisk sluttet å bruke begrepet på/til tøylen. Nettopp fordi jeg syns det er lite betegnende for hva vi ønsker av hesten og hvordan vi kan oppnå dette. Jeg bruker istede ordet fremadbydning. Fremadbydningen skal komme fra hestens bakbein, og dersom hesten er i ettergift (som den kan være uavhengig av grad av bæring/samling) går bydningen gjennom hestens kropp og fram til nakken, som dermed fører til bydning til rytters hånd. Jeg føler også at begrepet "ha hesten på tøylen" vil si at noen av hestens vekt faktisk skal hvile på bittet/i rytters hender, hvilket det ikke skal.


Er ikke helt enig med deg ang å bruke ordet fremadbydning istedetfor "til tøylen". Uttrykket "til tøylen" kommer jo av at hesten går frem til hånden, og vil følge hånden opp og ned, frem og tilbake, ettersom rytter regulerer formen. At noen sier "på tøylen" er vel bare en variasjon av begrepet, som har så mange navn. Skal man tyde det ordrett, så blir "på tøylen" å "henge på tøylen", men det er ikke slik det menes. Det er ett og samme uttrykk i utgangspunktet (tror jeg, da, så tar utgangspunkt i det i definisjonen).

Fremadbydning er hestens evne til å by frem, uten at man må drive den konstant. Den skal tenke frem, men ikke forbi tøylen/hånden. Har man enn hest som går til tøylen med fremadbydning, så har man bygget et utrolig godt fundament for den videre utdanningen og utviklingen av den riktige bæringen.

Sitat:
(....)Jeg kunne gi han frie tøyler og hesten gikk likevel og krummet nakken og nektet å lenge seg, dvs han kunne faktisk ikke vise fritt skritt som i øvelsen til LC programmet. Men "alle" kommenterte at vi var så heldig som hadde en hest som gikk til tøylen bare vi satte oss opp på ryggen hans.


Fet skrift: Det er nettopp dette som er grunnen til at jeg ville vi skulle definere begrepet "til/på tøylen/til hånden/på bittet"... Mange bruker hjelpetøyler fordi de tror at nesen i loddplan (ikke rett foran loddplan...) er indikasjon nok på at hesten pr definisjon er til tøylen... Så, for å diskutere om det er hensiktsmessig, nødvendig og riktig å bruke hjelpetøyler, må man være enige om begrepene, for å forstå hverandre rett. Hvis man snakker om to helt forskjellige ting, vil man jo aldri kunne dra nytte av noe av det som kommer frem i debatten, ei heller gjøre seg forstått.

PS: Når jeg sier hjelpetøyler, tenker jeg i hovedsak på strikk og gramman-/glidetøyler, som er de vanligste innspenningstøylene under ridning.
De Gouge er ikke fullt så mye brukt, noen bruker innspenningstøyler har jeg også sett.
Martingal og tiedemannstøyler regner jeg ikke som samme type innspenning, selv om mange har tilpasset disse altfor korte.
_________________
~~~~~~SuuuperGuul er SuuuperKuul~~~~~~
Til Toppen
Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside MSN Messenger
Vis Innlegg fra:   
Start Nytt Tema   Svar på Tema    Fjordhest.net Forum Hovedsiden » Dressurridning Alle klokkeslett er CET (Europa)
Gå til side Forrige  1, 2, 3, 4, 5
Side 5 av 5

 
Gå Til:  
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet

Powered by phpBB © 2001, 2002 phpBB Group
iCGstation v1.0 Template By Ray © 2003, 2004 iOptional